Nyhetsbrev 3, maj 2005
Danmark
Afdeling for Navneforskning flytter internt fra femte til fjerde sal i samme
bygning på Københavns Universitet Amager. Adressen, telefonnumre m.v. er
uforandrede.
Navngivningen af de nye danske storkommuner har ført til en mange
interessante forslag og kompromisser. Enkelte steder er sagen gået i
hårdknude og skal derfor løses af Indenrigsministeriet (slutningen af april
2005).
Den nye danske lov om personnavne er blevet vedtaget første ud af tre gange
af det danske Folketing. Der tegner sig et bredt flertal for forslaget, der
på mange måder er inspireret af den norske navnelov fra 2002.
Michael Lerche Nielsen
Finland
Ortnamnslexikon
Ett ortnamnslexikon är ett nytt treårigt projekt (2005-2007) vid
Forskningscentralen för de inhemska språken. Avsikten är att utarbeta
ett populärvetenskapligt uppslagsverk om de mest centrala och kända
ortnamnen i Finland, ett verk där läsarna kan få bakgrundsuppgifter om
namnen. Det centrala namnförrådet kommer att presenteras i minst 2 000
namnartiklar, där finska, svenska och samiska namn behandlas. Namnen
väljs på basis av hur centrala eller kända orterna är. Om varje namn
skrivs en kort artikel med uppgifter bl.a. om ortsart och geografiskt
läge, om huvudpunkterna i namnets historia och om namnets språkliga
bakgrund. Huvudredaktör för verket är Sirkka Paikkala, och som
författare och medlemmar av redaktionen medverkar också andra anställda
vid Forskningscentralen. Dessutom deltar utomstående experter i arbetet.
Terhi Ainiala
Island
I maj 2000 blev foreningen Nafnfræðifélagið stiftet i Reykjavík, og den
fejrer derfor femårs jubilæum i år. Formålet med foreningen er at
forøge kundskaben om islandsk og almindelig navneforskning og at fremme
forskningen om islandske navne (stednavne, personnavne, dyrenavne og
andre navne) i Island. Foreningen vil gøre dette gennem møder, forelæsninger og udgivervirksomhed. Foreningen er åben for alle islandske og udenlandske interesserede. Foreningen har stået for 16 forelæsninger om forskellige emner siden den blev stiftet. Nogle af forelæsningerne er blevet udgivet i internettidsskriftet Nefnir(www.nefnir.is). Foreningen, i samarbejde med Islandsk sprognævn, uddeler priser til firmaer og forretninger for eksemplarisk navngivning. Foreningen tæller omkring 60 medlemmer. Svavar Sigmundsson er formand og de øvrige i bestyrelsen er Guðrún Kvaran, Gunnhildur Skaftadóttir, Aðalsteinn Eyþórsson og Jónína Hafsteinsdóttir. (Se nærmere www.ornefni.is/Nafnfræðifélagið.)
Svavar Sigmundsson
Norge
Endringer i Lov om stadnamn
Stortinget har nå vedtatt en rekke endringer i stedsnavnloven. Det eneste partiet som hadde innvendinger mot forslagene, var Fremskrittspartiet, som framholdt «at man ikke trenger noen særordninger i forhold til lovgivning for norske samer» [!] – med henvisning til formuleringer i de nye § 1 og § 9 (Se: http://odin.dep.no/filarkiv/231767/OTP042000-TS.pdf).
Den vesentligste forbedringen i forhold til den gamle loven er en ny paragraf (§ 3) om navnevern, samt at loven innledes med en formålsparagraf der det bl.a. understrekes at stedsnavn skal tas vare på som kulturminner, at de skal få en skriftform som «er praktisk og tenleg» og at loven skal medvirke til «kjennskap og aktiv bruk av namna». Saksgangen blir visst noe enklere enn nå, men det blir også innført en ny ordning med mulighet for gjenopptakelse. Det er ennå uvisst når det skal utarbeides nye forskrifter og når lovendringene settes i verk.
Seksjon for navnegransking
Endringene ved Universitetet i Oslo vil ingen ende ta. For oss er det vel ikke så viktig at Det historisk-filosofiske fakultet nå har endret navn til Det humanistiske fakultet, men Seksjon for navnegransking, tidligere Avdeling for navnegransking, tidligere Institutt for navnegransking og opprinnelig Norsk stadnamnarkiv, har formelt opphørt å eksistere som formell enhet. Det samme gjelder for øvrig Seksjon for leksikografi og målføre og Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, som begge seksjonene var del av de siste årene. Med unntak av seksjonen for allmen litteratur er vi nå alle deler av et stort institutt med navnet Institutt for lingvistiske og nordiske studier (nynorsk: Institutt for lingvistiske og nordiske studium). Etter pålegg fra høyere makter er seksjonene og seksjonsledervervene nedlagt, og vi skal heller ikke lenger få ha vårt eget postboksnummer, brevpapir, egne konvolutter etc., etc. Og alt skal bli så mye mer effektivt og så mye billigere (for vi må jo spare penger på dette, slik at administrasjonen kan styrkes). Vi prøver riktig nok å unngå det komplette kaos, men et brev til den tidligere Seksjon for navnegransking, pb. 1011 ... vil nå sannsynligvis få en liten ekstratur rundt på Blindern før det (forhåpentligvis) ender opp hos noen som kanskje husker at Harsson, Helleland, Kruken og Schmidt hadde noe med denne seksjonen å gjøre, og at de visst nok holder til der borte i Gaustadalléen et sted. «Skal tro om ikke en av dem kan tenke seg å åpne dette brevet?»
En ikke uvesentlig konsekvens av nyordningen er at økonomien er blitt vanskeligere. For første gang har instituttledelsen avslått en søknad om reisestøtte til et NORNA-møte: «[‘Staben’] er kommet til at instituttet dessverre ikke kan bevilge penger til en slik reise, spesielt ikke i lys av instituttets økonomiske situasjon. All tilsvarende møtevirksomhet vi kjenner til finansieres vanligvis eksternt, for eksempel gjennom nettverksmidler (som man kan søke bl.a. NorFa om) eller, som du antyder at dere også pleier, ved at man legger møtene til symposier eller konferanser der man allikevel skal møtes. Når det gjelder reisemidler, må instituttet prioritere reiser som er mer direkte knyttet opp mot forskning og forskningsresultater.»
For mer informasjon om vår nye organisasjon kan jeg vise til instituttets hjemmeside på http://www.hf.uio.no/iln/, som innledes med følgende opplysninger med tilhørende smørbrødliste:
«Institutt for lingvistiske og nordiske studier ble opprettet 1. januar 2005. Instituttets fagfelt er nordiske språk og nordisk litteratur, leksikografi og navnegransking, lingvistikk, tekstvitenskap og retorikk, språkteknologi og humanistisk informatikk, tolking og oversettelse, irsk språk og kultur.»
Postadressen er
Institutt for lingvistiske og nordiske studier,
Postboks 1102 Blindern,
0315 Oslo,
og skulle man ønske å besøke instituttet, kan man henvende seg i Henrik Wergelands hus, 2. etasje mellom kl. 12:30 og 15:00.
Ved å klikke seg fram til forskningsområder, får man vite at «leksikografi og namnegransking» er ett [!] av disse, mens «navnegransking» etter en annen oppstilling synes å være likestilt med f.eks. lingvistikk. Så alt håp er kanskje ikke ute, men i oppramsingen av «forskningsprosjekter» er vi av en eller annen grunn uteglemt – i alle fall inntil videre.
Det kan legges til at de ansatte har fått endrete e-postadresser: de består som tidligere av for- og etternavn, men ender nå på «@iln.uio.no» (altså ikke lenger «inl»).
Men ikke alt er elendighet:
NFR-prosjektet for skanning og innskriving av gamle navnesedler
Prosjektet begynner nå å nærme seg slutten. Materialet fra «navnegranskingsmiljøet i Oslo» (navn fra «herredsregisteret» og «seternavnregisteret») kan ses i en foreløpig versjon på http://www.dok.hf.uio.no/perl/search/search.cgi. Her ventes en bruksanvisning å kunne legges ut i nærmeste framtid. Materialet fra Stadnamnsamlinga ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, er også skannet og registrert, men det er ennå ikke tilgjengelig på nettet. Når dette skrives, forberedes innskanning av originalkart som er brukt i forbindelse med nyere innsamlingsprosjekt, og på litt sikt blir det også lagt opp til en kopling mellom navneseddel og kartblad.
Undervisning
I vårsemesteret underviser Botolv Helleland i emnet NAVN2160/4160 (Bruk, vern og forvaltning av namn) og Tom Schmidt i emnet NAVN2161/4161 (Navn i historisk perspektiv). Til sammen har vi ni studenter, sju av dem på 2000-nivå (BA). Se nærmere om begge emnene på http://www.uio.no/studier/emner/enheter/iln.html). I tillegg kommer sju som arbeider med MA-avhandlinger; én av disse leverer sin avhandling i mai.
Nytt om namn
Nr. 40 ble utgitt like før jul og distribuert til medlemmene av Norsk namnelag i januar. Bidragsytere til neste nummer, som bør komme til sommeren, kan henvende seg til redaksjonen ved Botolv Helleland innen 1. juni (botolv.helleland@iln.uio.no).
Namn og nemne
Tidsskriftet kom med et dobbeltnummer (20/21 – 2003/-04) i februar, og det vil ikke bli omtalt i NoBs litteraturkrønike før i 2006. Her skal derfor kort gjøres oppmerksom på innholdet av dette heftet. Først og fremst skal nevnes Terhi Ainiala og Ritva Liisa Pitkänens «Finländsk ortnamnsforskning under 1900-talets sista årtionden». Av stor interesse er også Berit Sandnes’ presentasjon av sin doktoravhandling (mai 2003 ved NTNU i Trondheim) og opposisjonsinnleggene ved disputasen (W.F.H. Nicolaisen og Gillian Fellows-Jensen). Gulbrand Alhaug skriver om «framveksten av fleirnamnskikken i Noreg på 1700-talet», Ivar Utne om «etternavn danna av navn på gårdsbruk»og Egil Pettersen drøfter «noen navn på godtemplarlosjer». Klaus Johan Myrvoll skriver interessant og innsiktsfullt om et øynavn fra Nordmøre, mens Frode Korslund forsøker å kaste lys over de omdiskuterte Skôðin-navnene.
Seksjon for namnegransking – Årsmelding 2003
Sterkt forsinket kom årsmeldingen ut på nyåret. Det er beklagelig, men forhåpentligvis har artikkelstoffet fremdeles en viss interesse. På årets budsjett er det ikke satt av penger til melding for 2004, og i øyeblikket er det noe usikkert hvorvidt det i framtida blir mulig å gi ut interne publikasjoner av denne typen.
Tom Schmidt
Sverige
Ortnamnssällskapet i Uppsala höll årsmöte i Uppsala Arkivcentrum den 14 april. Det ledde till en del interna förändringar i sällskapets styrelse: Svante Strandberg blir vice ordförande medan Mats Wahlberg tar över uppgiften som sekreterare och redaktör för årsskriften efter Karl Inge Sandred. Som medredaktörer kommer Katharina Leibring och Staffan Nyström att fungera.
Det första bandet (av planerade fem) med föredragen från ICOS-kongressen i Uppsala 2002 har lämnats till tryckeriet . Band nr 2 är på god väg.
Rapporten från den 13 nordiska namnforskarkongressen i Tällberg 2003 kommer att tryckas under maj månad.
Ett antal reviderade NONELex-artiklar (Lexikon över nordiska ortnamnselement) finns nu i digital form. Dessa kommer successivt att läggas ut på NORNA:s hemsida. Vid kommittésammanträdet på Färöarna i maj kommer det fortsatta arbetet med NONELex att diskuteras ingående.
Ett endagssymposium anordnas i Uppsala den 18 november 2005. Rubriken är ”Arkeologi och bebyggelseonomastik – ortnamnen och den nya lerslättsarkeologin”. I inbjudan till symposiet läser man bland annat: ”De senaste decenniernas händelseutveckling inom arkeologin har bokstavligt talat ritat om bilden av järnålderns bebyggelse i Mälardalen. Man anser sig nu veta att /…/. Allt detta har i grunden förändrat förutsättningarna också för ortnamnsforskningen.” Inbjudna föreläsare är Stefan Brink, Bo Gräslund, Hans Göthberg, Jan Paul Strid, Per Vikstrand och Torun Zachrisson.
Staffan Nyström
